NÅR JOBBEN ER Å SELGE TREPERLER…

Ikke perler for svin…

Han heter Christian. Jeg har avtalt møte med ham en fredags morgen i Saint Aygulf kl. 07:15 for å snakke litt om det han holder på med.

 Christian står seks dager i uken i sin lille bod på marked og selger perlearmbånd av alle slags valører og farge, noen i tre eller metall, andre i plast. Jeg har selv kjøpt flere av ham. De koster 5 euro for to… Ikke spesielt kostbare saker altså. Denne morgenen er han imidlertid litt stresset. En annen bod har ikke kommet og han vet ikke helt hvor han skal stå.

Han er 69 år. Mora er tysk, faren er fransk. Foreldrene giftet seg rett etter krigen og moren måtte bli fransk statsborger for å få lov. Christian har vokst opp i Frankrike, men snakker flytende tysk og nesten flytende engelsk. Siden han kjøper inn perler og utstyr fra Indonesia, han har lært seg litt indonesisk også.

«Kona Dora og jeg lager dem selv på vinteren», sier Christian smilende, og peker bortover salgsbordet. «Vi har tredd alle sammen».

På spørsmålet om hvor lenge han har holdt på med salg på marked svarte kan kjapt, «34 år». Han er som veteran å regne.

Christian er fast inventar på seks ulike markeder og markedsdager i uken. Sommer som vinter. Det er Saint Aygulf på tirsdager og fredager, Ramatuelle torsdager og søndager, og Aups onsdag og lørdag. Han hviler mandag. Eller lager nye armbånd.

«Jeg står opp 4:30 hver dag» fortsetter han. «Jeg bor i Aups, og turen hit ned tar halvannen time. Alt må være klart i boden til rundt 07:45. På sommeren eksploderer det 09:30, gjerne før. Da kommer alle turistene.» Han ler godt ved tanken.

Det litt vriene spørsmålet om hvor mye han tjener på dette er ikke noe problem. «Leie for en markedsdag med en bod på 6-7 meter er 21 euro. På en god sommerdag kan jeg selge 4-500 armbånd. Det er i stor grad turistene som kjøper, og de er det færre av på vinteren.» En grov utregning tilsier at han kan ha en omsetning i året på mellom 80.000 og 120.000 euro. Så tilkommer innkjøp av utstyr, reisekostnader og leie av bodplass. Bare denne siste blir fort 6000 euro i året.

«Du tar 3 for ett og 5 euro for to armbånd» sier jeg, «hvorfor?» «Jo» sier han, «jeg har tatt 5 euro for to i 15-20 år. 5 euro oppfattes som rimelig, det er én seddel og det er delelig på en 10 euro seddel. Jeg fortsetter nok med det noen år til.».

Vi sier pent farvel, han er ikke ferdig med oppsettet og må skynde seg. «Kom tilbake og ta bilder når jeg er ferdig» avslutter han før han begynner å laste opp plasteskene med armbånd.