DUVERNOYLAND

Campingplassen i ingenstedsland…

Du finner ikke mye om stedet på internett. I den grad du gjør det, er det en blanding av rykter og historie.

Campingplassen Duvernoyland ligger, eller rettere sagt lå, nær Vallée du Fournel og Fournel-elven som renner ned dalen, forbi diverse campingplasser og ned til Argens-elven. Col de Bougnon er toppen av bakken som snirkler seg ned mot Argens. Selv ble jeg klar over stedet etter å ha observert noen rundinger på Google Maps. Totalt fant jeg seks av dem på kartet, og de måtte utforskes mer. Det viste seg å være gamle badehus fra campingplassen.

Det sies at området i sin tid var eiet av Marcel Pagnols, men stort sett brukt av bønder til beiteland for sauer. I 1964 bestemte en velstående belgisk industrimann seg for å bygge en campingplass der. Byggingen tok to år og ble forsinket av mange problemer, spesielt fordi arbeiderne visstnok på mystisk vis ble syke.

Arbeiderne på campingplassen ble syke på mystisk måte…

Campingplassen midt i ingenstedsland, mellom Middelhavet og Argens-elven ble åpnet i 1966, og var i begynnelsen godt besøkt. Men rykter om en tidligere ukjent epidemi florerte. Jordsmonn og vannforhold ble undersøkt nøye, men ingen forklaring kunne gis, eller behandling ble funnet.

Ryktet florerte, og det ble påstått at naturen ønsket å beholde stedet for seg selv. Kanskje var det gjeterne som ville ha området tilbake. I 1967 eskalerte situasjonen da en person forsvant i der. Innen utgangen av samme året, før det engang hadde vært åpent i to år, var flere enn 10 personer etter sigende forsvunnet. Året etter, i april 1968, stengte myndighetene plassen.

 I dag er det bare restene av campingplassen som står igjen. Men ruinene av de seks bade- og sanitærhusene er fremdeles å finne i skogene i Fournel-dalen. De fleste av dem nedgrodd, og flere tagget. Det står også rester av det som trolig en gang var resepsjon, restaurant og kontorer.

Det påstås at narkomane nå har inntatt området, eller er det kanskje de onde ånder…? Uansett er det en fin skogstur å ta, vi så verken de ene eller det andre.