FONDATION MAEGHT

Fondation Maeght i Saint-Paul-de Vence

Oppskriften på et helt spesielt kunstsenter er enkel men trist nok; man tager et velstående ektepar som i 1953 mister sin 11 år gamle sønn. De ønsker så å vie livet til noe nytt og meningsfullt. De har flere kunstnervenner de gjerne vil hjelpe med arbeidsrom og muligheter for utvikling av kunsten sin. I tillegg har de selv mye kunst de har lyst til å vise frem.

De trenger bare et sted for alt dette, Saint Paul de Vence blir valgt som dette stedet, og Josef Lluís Sert blir valgt som arkitekt i 1957. 

Ekteparet Maeght tar noen turer til bl.a. Guggenheim stiftelsen i USA. I 1956 besøker de det nye atelieret til Juan Miro i Palma de Mallorca. Dette siste inspirerer dem til et arkitektonisk uttrykk for sitt egen museum. 

Vi besøkte museet/kunstsenteret/galleriet/parken en våt og regnfull aprildag, så vi fikk ikke sett så mye av all kunsten som finnes utendørs. Inne derimot, var det enkelt å finne fram i de store, lyse utstillingssalene. 

Det hele startet som nevnt over. De første skissetegninger var ferdige i 1958. Det praktiske arbeidet kunne starte 5. september 1960. Det hele sto ferdig, og ble høytidelig åpnet av den franske kulturminister André Malraux 28. juli 1964.

Mye fint å se? Ja. Mye rart? Absolutt. Noe depressivt? Definitivt. 

Det er mange kjente og ukjente kunstnere som er representert i Fondation Maecht. Skulptørene Georges Braque og Alberto Giacometti hadde vi hørt om. Det samme med multikunstneren Joan Miró, Mark Chagall og Vasilij Kandinsky. Men utrolig mange andre var nye for oss. 

Her er mye vakkert, endel riktig stygt og heslig og igjen annen kunst man kan sitte lenge og se på. Selv falt jeg for et stort bilde, ca 18-20 m2, av Chagall.